|
link til historien om (Jon) pytten i Guddal
Turen til Guddal startet på Aarsvoll i Sokndal der det er merket sti. Guddal
hvor mine aner kommer fra er et trollsk sted bortgjemt i en steinrøys.
At noen kunne brødfø seg i dette området, er nesten uforståelig. Foruten
veien fra Aarsvold, kunne de bruke båt og ro ut Guddalsvannet til Brambo.
Mange har vel hørt det gamle sagnet om "Pytten i Guddal" som på grunn av
kjærlighet, ugjerninger og andre ulovligheter ble slitt i stykker av 4
hester. Pytten bodde i en av hulene i dalen, men inngangen til denne er
vanskelig å finne.
Guddal er en av de eldste gårdene i Sokndal (400-600 år e. Kr.). Den første
kjente som bosatte seg i Guddal var en utenlands sjømann men slekten døde ut
under svartedauen i 1349. I steinkirken holdt katolske prester preken i
reformasjonstiden på 1500 tallet. Jo far til pytten i Guddal var prest i
steinkirken. I 1626 bodde Jon T. Guddal med kone Inger Sigvaldsdatter her.
En som het Håskel bodde en kort tid i Guddal (1653).
Rolf Guddal bodde først i Øvre Guddal. Han kom fra Røyland i Lund og var f.
1609. Rolf var begynnelsen på Guddal slekten (Bramboslekta).
Hans Christian Guddal var siste mann som bodde i Guddal (1801-1904). Sønnen
Konrad Hansen Guddal ble født i Guddal i 1857 flyttet i voksen alder til
Brambo og tok etternavnet Brambo.
Beboerne i Guddal klarte seg godt. De sådde havre og bygg, og satte poter på
jordet ned mot vannet. Her i Guddal ulte ulvene i klare vinternetter, og
bjørnen ruslet rundt i liene. Enda finnes rester etter små steinhytter som
ble brukt av gjeterguttene, som alltid måtte passe på buskapen.
|